Eks-playmate Lillian Müller (60) gjør det gjerne gratis - for Liv Ullmann.
- Jeg skal bli ...
Lillian Müller holder munn i et par sekunder. Det skjer ikke ofte.
- Jeg skal bli, skal vi se: 120? Ja, 120 år. Det passer meg bra. Jeg vil ikke dø. Har ikke tid til det. Det er ennå så mye jeg har lyst å gjøre. Jeg er midt i livet. Og det føles deilig!
Lillian Müller - «skuespiller, forfatter, supermodell, inspirerende taler, talskvinne og personlig helse & fitness konsulent», som det heter på lillianmuller.com, samt tidligere Playmate, med hele ni Playboyførstesider på cv'en - fyller 61 i august. Når godt voksne skuespillerinner, modeller og artister intervjues, blir det som regel slått fast tidlig i intervjuet, sånn omtrent her, at de holder seg uforskammet godt for alderen. Om aldri så sant eller usant. Når det gjelder «Miss Lillian» - hun har aldri skiftet sivilstand - er det sant. Hun kan virkelig ikke klage på utseendet. Det er ikke noe i veien med uttrykksbehovet heller. Eller holdningen til livet.
- En godtebutikk! sier hun og slår ut med hendene. - Ja, det er slik jeg ser på livet. Life is a candystore!
For deg som har dårlig hukommelse, eller som ikke har vært fast leser av Playboy siden en gang på 70-tallet, «Historien om Lillian Müller» er en variasjon over den kjente visa, den om den fattige jenta som var velsignet med et pent ansikt og en flott kropp, og som takket være disse gavene fra naturens side levde et liv i sus og dus i The Playboy Mansion i Hollywood. Som var sammen med Tony Curtis, var kjæreste med Tom Selleck, datet Jack Nicholson og ble forsøkt sjekket opp av Warren Beatty. Hun var favoritten til Hugh Hefner, Playboyen over alle Playboys, og spilte hovedrollen i dagdrømmer til millioner av menn verden over. Men likevel ble hun aldri helt fornøyd.
- Jeg har aldri, aldri vært tilfreds i bransjen. Alt handler om utseendet, og jeg føler jeg aldri fikk brukt mer enn en brøkdel av talentet jeg har. Fra jeg var i midten av tjueåra har jeg jobbet for å vise folk at jeg er mer enn pen og sexy, sier hun.
Ding dong ... Vi har parkert bilen på gata utenfor huset, i oppkjørselen er det allerede en lokal trafikkork. Blant de pene doningene er også en årgangs-Rolls-Royce med et nummerskilt merket «ROKNRL». Ringeklokka blir besvart av ilter bjeffing fra innsida, døra går opp, ut smetter en ekstremt velfødd katt (!) og i åpningen står en distingvert herre med skulderlangt grått hår og skjegg.
- Hi. How are you? Kom inn. Lillian er straks klar, sier han og blunker megetsigende.
Aksenten er australsk, identiteten italiensk. Maurice Rinaldi er fotograf med lang og imponerende merittliste, og har vært Müllers kjæreste de siste tolv åra. Det er han som eier villaen i Studio City, et av Los Angeles roligste boområder, i hovedsak befolket av folk som jobber innen filmindustrien. Kort tid etter manifesterer hovedpersonen seg med et antrekk som sier «no nonsense». Innsvinget pinstripe-jakke, hvit bluse, åletrange bukser og skyhøye sko. Etter et par høflighetsfraser, er det rett på sak:
Hvor skal vi ta bilder? Hvordan vil vi hun skal se ut? Skal hun være businessaktig, trekke i jeans og boots, eller vil vi helst ha henne i treningsantrekk, siden trening er noe som opptar mye av tiden hennes nå?
- Vi kan godt ta bildene her. Det er fint i hagen, masse blomster og planter, og så slipper vi å sitte i trafikkork i evigheter, sier Müller.
Hun hadde først foreslått å møtes i Santa Monica, et sted hun ofte drar for å trene, men så dukket det opp noe annet, større og viktigere, så Müller hadde likevel ikke så god tid.
- Det har vært mye i det siste. Et team fra NRK har fulgt meg en stund, jeg tror dokumentaren skal sendes tidlig i høst. Og så skal jeg ha en viktig eksamen på Actor's Studio snart. Det er en skuespillerskole som har to avdelinger, en i New York og en her i Hollywood, som drives av Oscar-vinneren Martin Landau. Jeg har tatt klasser der i tre år.
Müller forteller hvis hun består eksamenen, en eksamen som en størrelse som Dustin Hoffman måtte ta seks-sju ganger før han fikk bestått, blir hun såkalt «finalist», som er det høyeste nivået på skolen.
- Saken er den at jeg skal møte han jeg skal spille mot i ettermiddag - vi har forberedt noen scener fra et stykke - derfor har jeg ikke så mye tid som jeg trodde.
- Hvilket stykke har dere valgt?
- Tennessee Williams' klassiker «Sweet Bird of Youth». Jeg spiller en litt eldre dame, sier hun og tenker seg om.
- Vel, hun er egentlig på min alder, men hun skal i hvert fall se litt eldre ut enn jeg gjør. Hun er alkoholiker og pillenarkoman. I tillegg er hun livredd for å bli gammel. Ja, nesten desperat. Hun er filmstjerne og har panikk for at karrieren hennes skal gå til helvete. Og så er hun livredd for at hun ikke skal ha draget på menn lenger. Jeg kan ikke identifisere meg med noe av dette. Jeg synes livet bare blir bedre og bedre.
- Du har fremdeles draget?
- Når det gjelder menn, så har jeg ikke mindre tjangs nå enn før, faktisk. Jeg er i et fast forhold, men jeg må innrømme at jeg synes det er morsomt når 40-åringer forsøker seg og ber meg ut på dates. Det er liksom jordbærene på toppen av bløtkaka, sier hun og ler.
Kolibriene surrer, de større fuglene kvitrer og høyere oppe er en gigant fra Southwest Airlines i gang med innflygingen til Burbank International Airport. Borte ved svømmebassenget sitter Chuch, en pitbull med gruvekkende utseende.
- Han gjør seg godt som vaktbikkje, fordi alle er redd ham. Men han er virkelig helt ufarlig.
- Min sønn fant ham hos hundefangeren, sier Rinaldi.
- Han var bare en valp og skulle avlives. Han er den beste og roligste hunden jeg noen gang har hatt.
- Hvor møttes dere?
- Maurice og jeg? Vi møttes rett der oppe, sier hun og peker på en bygning i den andre enden av hagen - Rinaldis fotostudio. - ?Vi var begge på jobb, han bak kamera, jeg foran.
- Det sa bare klikk?
- I kamera, ja. Men hos meg? Nei. Han nirøykte, og det er det verste jeg vet. Dessuten hadde han hestehale. Nei, det var ikke kjærlighet ved første blikk.
- Men han falt pladask for deg?
Müller ler.
- Det første han sa til meg var at jeg måtte slutte å se ut som en nazi. Han mente jeg så for streng ut. Så nei, jeg tror ikke han falt pladask for meg heller.
- Du har aldri vært gift?
- Nei. Jeg har vurdert det mange ganger, men har alltid ombestemt meg når det kom til stykket.
Etter Lillian Müller ble utropt til Playmate of the Year i 1976 skjedde det som ofte skjer: Hun fikk tilbud om å spille i film. Hun hadde dårlig med erfaring som skuespiller, men hadde ingen problemer med å bevege seg foran kamera. På denne tiden var en annen norsk kvinne som gjorde det stort innen internasjonal film.
- Liv Ullmann var et stort forbilde. Hun er et stort forbilde ennå. Alt hun har fått til, både foran og bak kamera, er beundringsverdig.
- Hvilke av Ullmanns filmer setter du høyest?
Müller vifter med hånda.
- Jeg kjenner ikke så mye til dem. Hun var dyktig, men også heldig, da, som var sammen med Ingmar Bergman, en av de største filmskaperne på jorda. Å, jeg skulle gjerne møtt en slik mann da jeg var ung. Det hadde vært fantastisk! Mens jeg bare fikk roller på grunn av utseendet mitt, leste jeg om Ullmann som fikk roller fordi hun var en så dyktig skuespillerinne. Jeg husker jeg tenkte: Jeg vil ikke være playmate, jeg vil ikke være sexsymbol - jeg vil være seriøs skuespillerinne som Liv Ullmann!
- Men du spilte også i noen seriøse filmer?
- Ja, jeg gjorde det, blant andre de tyske filmene «Rosemaries datter» og «Frauenstation» med den anerkjente filmskaperen Rolf Thiele i registolen, samt store tv-serier som «Magnum» og «Remington Steel». Jeg hadde rundt et tjuetall roller i forskjellige tv-filmer og -serier. Men så fikk jeg min datter Alice, og da bestemte jeg meg for å være hjemme med henne.
- Og så har åra bare gått?
- Det er helt utrolig, hun var nettopp ferdig på college. Hun er blitt voksen. Så nå er jeg klart til å ta opp igjen skuespillet. Hvis Liv Ullmann har en rolle til meg, er jeg klar. Og jeg jobber gjerne gratis for henne.
Müller skifter antrekk. Denne gang jeans, boots og en tettsittende gul topp som framhever hennes imponerende byste.
- Det er silikon, ja. Men de er for store nå. Så ved første sjanse, skal silikonet ut igjen.
- Hvor mye har du løftet og strammet på ellers?
- Ingen ting! I swear to God! Jeg fordømmer på ingen måte folk som gjør det, og det er mulig jeg gjør det en gang i framtida. Men?..., sier hun og grøsser. - ?Jeg har sett så mange skrekkelige ting her i Hollywood. Folk ser veldig fine ut på bilder, men i virkeligheten ser det sjelden bra ut. Nei, jeg er seksti år gammel og liker å ha et ansikt som viser at jeg har levd. Som skuespiller er det bare bra. Jeg har ikke noe ønske om å spille 35-åringer, jeg vil spille 60-åringer!
Samboer Rinaldi kommer ut fra fotostudioet og ser bekymret på Müller, som aker seg litt lenger ut på stupebrettet for å bli tatt bilder av.
- Hun bader aldri i bassenget her. Hun kan ikke svømme, sier han ertende.
- Det er ikke derfor, protesterer hun.
- Det er fordi vannet er så fullt av klor, og det går gjennom huden og rett inn i systemet med en gang. Jeg er veldig opptatt av sunn livsstil, har vært vegetarianer i tretti år og har knapt smakt alkohol og aldri brukt narkotika. Visste du at jeg ble kåret til «The Sexiest Vegetarian Over 50» av den amerikanske dyrevernsorganisasjonen PETA, for to år siden? Å vinne en skjønnhetskonkurranse når en er over femti - det var inspirerende, det! Veien til et godt liv går gjennom sunn mat, riktig trening og en optimistisk livsholdning. Det er jeg overbevist om.
På denne overbevisningen bygget Müller en ny karriere. Hun forteller om den første gangen hun ble invitert til å holde et foredrag på en helsemesse i Santa Monica. Arrangørene ga henne tjue minutter. Det eneste hun hadde var sin Playboy-bakgrunn, noe hun understreker ikke var noe pluss i forhold til å bli tatt seriøs innen den bransjen.
- Men etterpå var det stående ovasjoner og jeg fikk øyeblikkelig flere nye oppdrag. Til slutt endte jeg opp som Key Note Speaker, altså hovedforedragsholder, under Body, Mind and Spirit Expo i Portland. Det er den største helsemessen i USA, og det er jeg stolt av.
- Er det mye penger i bransjen?
- Å, ja. Det er det. Hvis du er på toppen, tjener du godt. Men jeg er ikke med på dette på grunn av pengene. Jeg tjener penger, men målet er ikke å bli rik. Jeg har ingen interesse av materielle ting. Med åra har jeg skjønt at der er minimalist jeg er. Jeg liker ikke å eie ting, det eneste jeg tar vare på er ting som har affeksjonsverdi for meg.
Det er tid for kostymeskift igjen. Denne gang treningsutstyr. Som alle californiere er Müller opptatt av å holde seg i form. Hun sverger også til økologisk dyrket frukt og grønnsaker og er en forkjemper for kortreist mat. Detoxing - å få kroppen til å kvitte seg med avfallsstoffer - og tarmskylling, er hun heller ikke fremmed for. Müllers evangelium, der mantraet er at en sunn sjel krever et sunt legeme, vil hun fortsette å spre.
- Jeg kommer ikke til å slutte med å holde foredrag, selv om jeg nå satser mer på skuespill. I Norge har jeg nettopp begynt å snakke om helse og livsstil. Det er mange kvinner der hjemme som ikke vet hvordan de skal holde seg i form og se bra ut.
- Hvis du kunne velge tid, sted og jobb nå ...
Müller avbryter:
- Kan jeg nevne to ting? Jeg kunne tenke meg å være leder for en programserie om livsstil. Og så kunne jeg godt tenke meg å være vert for et norsk talkshow.
- Men..
- Ja, jeg tror jeg kunne gjort det veldig bra som det.
- Lytter eller snakker du mest i en samtale?
- Ha ha ha! Jeg skjønner hva du mener. Selv om jeg er glad i å prate, er jeg også flink å lytte. Og så har jeg en veldig god evne til å komme inn på folk. Veldig god.
- Den nye Skavlan altså?
- Muligens. Muligens, sier hun, nikker sakte og spisser leppene. - ?Det hadde vært moro. Når det gjelder hva jeg har lyst å gjøre i USA, så er det å få en filmrolle jeg kunne bli Oscar-nominert for.
- Bare nominert?
- Nei, jeg vil gjerne vinne, jeg. He-he.
- Du sier at du aldri har vært tilfreds i modellbransjen. Vil du fraråde unge jenter som drømmer om rikdom og berømmelse å følge i dine fotspor?
- Ja. Det første jeg sier til alle unge jenter er at de må få seg en god utdannelse. Det er millioner, ja, millioner av jenter som ser bra ut og som har sexappeal. Og det de ikke har fra naturens side, kan de i dag kjøpe. Jeg har aldri vært tilfreds i bransjen, jeg har alltid blitt vurdert ut fra mitt utseende. Men dette er min fortid, ikke min nåtid eller framtid. I dag ser jeg på alt sammen som gaver, noe som ble gitt til meg for at jeg skulle bruke dem til noe større og klokere når jeg ble eldre.
Hun tier stille et øyeblikk.
- Jeg er veldig stolt av å ha vært på førstesida av Vi over 60. Men, selvfølgelig, jeg er også veldig stolt av å ha hatt ni førstesider på Playboy.
- Er du alene om den rekorden?
Müller rynker litt på nesa.
- Nei. Det er Pamela Anderson og meg. Men ..., sier hun og smiler tilfreds. - ?Hun var aldri Playmate of the Year.
Et par uker etter intervjuet ble gjort kom følgende e-post fra Müller:
Hei Eirik. Jeg besto nettopp siste eksamen paa Actor's Studio ... saa, naar ledelsen bestemmer «tiden er inne» faar jeg tittelen LIFETIME MEMBER! Det er bare Marilyn Monroe fra «Playboy-verdenen» som har faatt denne aeren foer meg!!!
XO, Lillian
Hentet fra: dagbladet.no
Gustav Eiendom AS
